Det er vel et uttrykk som egentlig beskriver han eller hun du gikk i klassen med på skolen, og som var kanskje en litt stille og uanselig person.
Når du femten år senere møter de på gjenforeningsfesten for ungdomsskolen er vedkommende et lysende midtpunkt. Som om alle de gode egenskapene bare trengte litt ekstra tid på å dyrkes frem.
Jeg velger å bruke det bokstavelig på de siste, tapre blomstene før kulden setter et endelig punktum.

Den siste stokkrosen før den endelig frosten.

“Graham Thomas”
2 Comments
Sigrid
October 24, 2012 at 03:21Vakre bilder, spesielt av kornblomsten!
Lakrisbloggen
October 30, 2012 at 08:27Ja, enig med Sigrid! Den kornblomsten ser nærmest forhekset ut!