På denne tiden av året er de dagene jeg tar trikken inn til jobben en stadig en kilde til inspirasjon. I disse dager blir flere og flere av de gamle eplehagene bygget igjen med snåle “liksom-funkishus”, men noen av de hagene som fortsatt finnes er utrolig vakre. De hagene hvor det ikke holdes helt ryddig, er som oftest de flotteste på denne tiden.
Der har Scilla, blåveis eller hvitveis fått lov til å spre seg uten de strengeste restriksjoner. Jeg kan se at det byr på problemer med tanke på ugress og struktur, men det gir et innbydende og varmt inntrykk.
Hvis vi skal etterligne et såkalt naturlig plantespredningsmønster, kan det være et godt tips å strø løken litt utover (dette må du selvsagt gjøre på høsten), for deretter å plante de ned der hvor de ble liggende. Det kan også være lurt å velge sorter som ser ut som om de passer naturlig inn på plenen/naturtomten/under buskene eller lignende. Det vil si -ikke velge kjempehøye tulipaner i sterke farger hvis tomten har lyng og furutrær, men heller hvite krokus, sjakkbrettliljer (Fritillária meleágris L.), Tulipa kaufmanniana (de typene som finnes vill i Tyrkia) eller lave anemoner.
Naturalisering er et tema jeg nok vil komme tilbake til igjen ofte da det kan brukes på alle “delene” av et hageuttrykk.
Hvitveis og Chionodoxa luciliae alba (Hvitstjerne på norsk?) kler hverandre på en stille måte. Jeg liker det godt. Du legger ikke merke til det uten at du vil.
Snøklokkene er avblomstret, men hvit krokus og Hvitveis smiler mot vårsolen.
Scilla Sibirica. den lager blå tepper av små, blå blomster overalt.
Påskelilje Tete a Tete. Resultat av løkpotter jeg kjøper tidlig for å ha blomster til påske. Deretter planter jeg de ut, gjerne i plenen. Så får det gå som det går.
(275)
